Vet du hvorfor «vægteren» laget av skulptøren Carl Edvart Alfonso Paulsen(1896–1973) ser mot bygningen over gaten? Her kan du lese om dette og litt om vekternes hverdag på 1800-tallet.
Tekst: Thomas Nilsen
På den åpne plassen i Storgata står skulpturen “Vækteren”, avdukket i 1950, I bygningen bak vekteren holdt lenge byens vinmonopol til, og blikket til vekteren er rettet mot plassen hans tidligere arbeidsplass, byens rådstue og arrest, som lå på andre siden av storgaten.
Ordningen med vektere ble innført under kong Magnus Lagabøtes styre, han som fikk reist teglkastellet på Slottsfjellet, og er omtalt i Magnus Lagabøtes bylov fra 1270-årene. Det berømte Sættargjer det mellom konge-og kirkemakt som ble vedtatt i 1277 i Gråbrødreklosteret, noen steinkas tunna der statuen står.
Vekteren hadde en viktig funksjon i en by som Tønsberg. “Det har vært sagt en ting Tønsberg aldri har manglet–skjenkesteder, skriver Erling Dittmann i boken «Med gutteøyne under fjellet». Og en av de første skriftlige beskrivelsene om byen fra 1191, understreker at det er en handelsby med mange steder å slukke tørsten. Gamle navn på skjenkesteder som “Huestupet” og “Dump i helvete”, forteller også sitt, og byensvektere og politi hadde sitt å stri med. I tillegg fantes det en rekke private skjenkesteder, som i bakrommene til mange av byens staller.
De som forstyrret ro og orden ble tatt med til arresten i byens rådhus, bygget i 1790-årene, på tomten som Storgaten 26 er en del av. Politimester fikk Tønsberg først i 1866, og etter kort tid ble vekterne avløst av politi.
