I et av byens travleste områder står en gammel musikkpaviljong. Her var det en gang lyd og leven, ikke fra biltrafikken i gatene rundt, men fra byens kor og korps og deres publikum. Byens musikere var flittige brukere av paviljongen som ble bygget på initiativ av byggmester Ludvig Johansen i Arbeidernes Mannskor. Prislappen var 8500 kroner i 1924.
Tekst: Thomas Nilsen
Trafikkstøy
Paviljongen i Stoltenbergsparken er omgitt av Grev Wedels gate, Halfdan Wilhelmsens allè, Jernbanegaten og Tollbodgaten. Ikke byens mest stille sted. Allerede etter åpningskonserten i 1924 uttalte kordirigent Ferdinand Rojahn seg om biltrafikken: ”som blæste sine umotiverte soloer, og iblandt av pæsende motorsycler og lekende barn som undertiden holdt et farlig leven i parkes plæner”.
Kirkegård
Plassen var årene 1811 til 1854 byens kirkegård. I 1805 hadde det blitt forbudt å ha kirkegård inne i byen og det som den gang het Borgermesterløkken ble tatt i bruk. Den nåværende gamle kirkegård, der den sjeldne eremittbillen Osmoderma eremita holder til i gamle asketrær, overtok i 1854. Kirkegården på Borgermesterløkka byttet navn til Kirkegårdsparken. I 1890- årene sto det fortsatt gravstøtter i det som da var en park i dårlig forfatning og brukt som lekeplass for byens barn og ungdom. Etter hvert ble steingjerder og gravstøtte fjernet. Kun en gravstøtte står igjen i 2013, og det er minnesmerket over byens eidsvollsmann Carl Stoltenberg.
Eidsvollmannen Carl Stoltenberg
I en årrekke var gravstedet som lå ”mellom 3die og 4de Træ fra det sydøstre hjørnet” ikke merket. I 1954 ble gravstedet flyttet da veien ble utvidet. Carl Peter Stoltenberg (1770-1830) ble valgt av byens innbyggere den 4. mars 1814 til å representere byen på Eidsvoll, som den ” glødende frihetsvenn, energisk, pågående, en av de menn, som vilde ofre alt for selvstendigheten. Han var medlem av riksforsamlingens visstnok viktigste komite, finanskomiteen, og blev i det hele regnet med blant forsamlingens beste menn”. Carl Peter Stoltenberg ble godt mottatt da han returnerte i desember 1814. I tillegg til å være politiker var han skipsreder og kjøpmann. Han var født i Undrumsdal sogn i Våle, nå Re kommune. Statsminister Jens Stoltenberg er en av hans etterkommere.
Kunstneren Mathias Stoltenberg
I 1971 avdukket byens historielag en bauta av sønnen til Carl Peter Stoltenberg. Mathias Stoltenberg (1799-1871) var portrettmaler og møbelsnekker. Nasjonalgalleriet eier 3 landskapsmalerier og 15 av hans portretter, hvorav et av Karoline Steen som ble brukt som frimerke 1979. Han ble hardt rammet av konkursen til Vallø Saltverk i 1831. Han døde i Vang i Hedmark i 1871, der han var møbelsnekker ved siden av kunstmaler. I parken står også en byste til minne om lektor Nils Riddervold Jensen (1863-1935) som var stortingsrepresentant i 1905. Den sto tidligere utenfor den gamle Middelskolen som ble revet i 2007.
Satyren
I tillegg til paviljongen, de to bautaene og bysten, er det også en liten skulptur ved et lite basseng. Skulpturen med navn Satyren, ble avduket i 1920. Satyren (gresk), eller faunen (romersk), var i følge mytologien en skikkelse som ledsager skogguden Pan. Satyren- med spisse ører, halvt menneske, kalvt geit- var en skogsgud som bodde skogen eller dype daler. Hvorfor denne dyriske skikkelsen, det mannlige seksuelt overgivende motstykket til nymfen, har havnet her, er så langt noe uklart. I dag får nok navnet mange til å tenke på det norske Black Metal bandet Satyricon.
Stille og forlatt
I dag haster de aller fleste forbi parken på vei til og fra sentrum, i bil eller til fots. Lokalhistoriker Thorleif Moe skrev i boka ”Tønsberg i stort og smått” at plassen fortsatt egner seg for friluftskonserter, og at de som har fått paviljongen i gave har et ansvar. Til Tønsbergs Blad uttalte nåværende ordfører Petter Berg seg i 2006 om parken; som han håpet skulle bli tatt i bruk igjen. Sammen med bydrift har Tønsberg Handelsstand Forening, Tønsberg Træplantningsselskap og Tønsberg Parkering om å gi parken et ansiktsløft. Men paviljongen står der, fortsatt stort sett forlatt, utenom på 17. mai når Carl Peter Stoltenbergs bauta bekranses eller når noen av byens innbyggere søker ly for regnet. Og slik vil det nok forbli inntil noen av byens kreative innbyggere inviterer til konsert en vakker dag.
Bøker av artikkelforfatteren (Bokhandel eller via forlagene) :
Krig og fred – Vestfold våren 1945
Familiene som forsvant – Vestfolds jødiske befolkning 1880-1945
Medforfatter (Med Dag O. Bruknapp):
De valgte å kjempe – Vestfoldinger i felttoget 1940
