Milorg sprenger Bærug bru – vennskap oppstår

I mars 1945 angrep Milorg jernbanen. Marit Bærug fra Kjose i Larvik kommune opplevde mye av det som skjedde i området våren 1945. Etter at Milorg hadde sprengt jernbanebrua på Bærug, kom det sovjetiske krigsfanger til bygda. Det ble et møte Marit aldri glemte.

Tekst: Thomas Nilsen

Det var et sabotasjelag bestående av Bjarne Einarsen, Odd Heide og fem andre bevæpnede milorgjegere som hadde i oppdrag å sprenge jernbanebrua på Bærug – på det som tidligere var jernbanen mellom Larvik og Skien. Dette var en del av operasjon Betongblanding. De monterte sprengstoffet. Cirka klokken 2020 smalt det – og det gjorde underverker for sabotørene. Brua kollapset. Et stykke på cirka 30 meter falt ned på isen. Gestapo trodde det var engelske sabotører som hadde vært på ferde. Litt fallskjermsutstyr var nemlig lagt igjen for å lure tyskerne. Deltagerne kom seg i sikkerhet efter aksjonen.

Reparasjon av broen tok over 6 uker og ble gjort av sovjetiske krigsfanger bosatt på Kjose. Fanger fra land som i dag er Ukraina, Hviterussland, Russland eller andre land som før 1991 var en del av Sovjetunionen.

Se Marit Bærug fortelle om dette i filmen nedenfor. Mer aksjonen videre på denne siden. 

Trær full av splinter

Mange år etter aksjonen av Milorg mot Bærug bru 14. mars 1945 skulle grunneieren hogge trærne i åssiden ned mot elven. Vel fremme med tømmerstokkene til sagbruket dukket problemene opp. En magnet ble ført langs tømmerstokkene, en sikkerhetskontroll for å unngå at sagbladene støtte på motstand, og det var utslag flere steder. Tømmerstokkene var fulle av metallsplinter fra eksplosjonene om kvelden 14. mars 1945.  

Sabotasjeaksjonen mot Bærug bru skulle senere bli omtalt som den mest vellykkede av de 20 sprengningene i Vestfold. Det var sjefen for Milorg i Vestfold, Josef Haraldsen, som skrev dette. Aksjonen på stedet ble ledet av Bjarne Einarsen og Odd Heine som hadde med seg et lag bestående av fem bevæpnede milorgjegere, dette var lokale folk som skulle sikre områdene rundt. En av disse var Einar Edvardsen.

Vellykket av Milorg

Hensikten med aksjonen var å sprenge vekk en 15–20 meter høy pilar mellom første og andre spenn. Det ble plassert to sprengladninger på det ene benet, en ladning på forgitringen (trykkstrever) og en ladning på det andre benet. Ladningene ble koblet sammen med lunte og en 10 minutters tidsblyant ble montert for avfyring. Like før kl. 20.00 gjorde en togforsinkelse det nødvendig å utsette sprengningen. Etter at de var sikre på at det ikke kom noe tog, ble ladningene detonert kl. 20.20, og de «gjorde underverker» for å bruke ordlyden i milorgrapporten. Resultatet var at broen ble kappet av, og et stykke av broen med en lengde på ca. 30 meter falt ned på isen.  
Dagen etter var tyske soldater og andre mannskaper på plass. Gestapo, tysk militært sikkerhetspoliti, trodde det var engelske sabotører som hadde vært på ferde. Litt fallskjermutstyr var nemlig lagt igjen for å villede.  Reparasjon av broen tok over seks uker. Deltagerne kom seg i sikkerhet etter aksjonen.  

Ikke lokale Milorg sabotører

Operasjonen ved Bærug bru ble utført av milorgjegere som ikke var bosatt i området. Marit Bærug giftet seg senere med en som hørte smellet og selv var med i Milorg. Hennes far, som var lærer ved Kjose skole, ble vinteren 1942/43 utkommandert til å sitte borgervakt ved broen, en ordning der tusenvis av sivile ble utkommandert til å vokte jernbanebroer og strekninger etter sabotasje i 1941 og 1942. Ordningen, også kalt for “jøssingvakt”, ble avviklet utover våren 1943. En av de som var med fortalte følgende om dette: 

En annen uforståelig hendelse var at det under krigen ble oppretta noe “herrefolket” kalte borgervakt. Denne vakta skulle nattetider bevokte Bærugbrua på jernbanen. Vaktholdet begynte på etterjulsvinteren 1943, og det var en styggkald periode med grader enkelte ganger under – 30o. Men vi som var utkalt led ingen nød. Jernbanen hadde nemlig en arbeids- og spisebrakke ikke på nordsiden av brua. I den brakka var det en stor og god ovn, og det var rikelig tilgang på ved. Vi var to og to mann om gangen om vakta, og den besto for det meste av å fyre og slappe av. Det forekom ingen inspeksjon av vaktholdet vårt, og bra var det. Hvorfor denne vakta ble oppretta vet vi ikke, og dette vaktholdet ble heller ikke av lang varighet. 

Sovjetiske krigsfanger

Men tilbake til aksjonen i 1945. Etter at jernbanebroen var ødelagt ble det straks satt i gang arbeide med å reparer broen, samtidig ble det ryddet en vei og bygd en provisorisk bro over tømmerenna i bærugfossen slik at folk og varer fra togene som stoppet på hver sin side av broen, kunne forflytte seg i det ulente terrenget. Reparasjonene av broen ble utført ved hjelp av sovjetiske krigsfanger som kom fra leiren i Larvik. Disse blir lokalt omtalt som “russerfangene”. Det var utfordrende å få løftet opp den delen av broen som falt ned i elva: 

Det var et møysommelig arbeide, og det tok tid å få bjærebjelkene opp i høyde igjen. Måten dette ble gjort på, var at bjærebjelkene ble jekka opp litt etter litt, og underbygd med tresviler og tømmer lagt i krysslag. Til dette gikk det en mengde tremateriale. Omsider kom bjærebjelkene opp i rett høyde igjen, og ny skinnegang kunne legges over igjen.  

Marit Bærug husker også godt alle de sovjetiske krigsfangene som kom til bygda våren 1945 for å delta i gjenoppbyggingen av Bærug bru. Se mer i filmen om Bærug bru.  

Lese mer om Vestfold under krigen? Bestill bøker her.