Motstandsgrupper, flyslipp og arrestasjoner

Hjemmestyrkene i Norge gikk under navnet Milorg og var delt inn i 14 ulike distrikter. Store deler av Vestfold tilhørte D-15 med Josef Haraldsen fra Tønsberg som øverste sjef fra desember 1943. Det store flertallet av organisasjonens medlemmer bodde hjemme og hadde sivile jobber. I mange tilfeller visste de ikke at en nabo eller venn var med før i mai 1945.

 Den spede starten

 Allerede fra sommeren 1940 ble det opprettet lokale motstandsgrupper i Vestfold. I Horten ble det dannet flere grupper, som Westeraasgruppen. I Larvik ble Nasjonalgarden dannet med utgangspunkt i ansatte ved Norske Soyamelfabrikk og fagforeningsmiljøer. En annen gruppe i Larvik var Kongshirden, en motsats til Quislings hird. I Sandefjord ble det opprettet en gruppe under ledelse av politikonstabel Øyvind Ask.

Rassia i Sandefjord

Abwehr, den tyske militære etterretningen, så alvorlig på etableringen av motstandsgrupper. 7. mars 1941 slo tyskerne til i Sandefjord. Alle veier inn og ut av byen ble sperret og ni medlemmer av Askgruppen arrestert. Straffene ble harde. Johan Midttun, Øyvind Ask og Andreas Bertnes ble dømt til døden og henrettet 4. desember 1941. Fire ble dømt til åtte års tukthus og to døde senere i Tyskland. Men arbeidet med å bygge opp den militære motstanden fortsatte.

Telavåg

I 1942 hadde motstandsgruppene i Sandefjord rundt 400 medlemmer og i Horten ble ulike grupper samlet. I Tønsberg var det få organiserte helt til direktør Christian Lindboe tok på seg oppgaven. I England ble det på dette tidspunktet uttrykt ønske om en mer aktiv motstand i Norge, og agenter ble sendt over Nordsjøen. 26. april 1942 kom det til en alvorlig trefning ved Telavåg der en norsk agent og to tyskere ble drept. Hele bygda ble jevnet med jorda som straff og 72 innbyggere sendt til Tyskland, 32 kom ikke tilbake. Opprullingene som fulgte rammet også Vestfold. Til sammen ble 29 mann fra Horten arrestert og sendt til Grini, og videre til Sachsenhausen i Tyskland i 1943. Den militære motstanden i Vestfold lå nede med brukket rygg.

D-15

Arbeidet med å bygge en ny militær organisasjon startet. Studiekameratene Josef Haraldsen og Johan Nerdrum fra Tønsberg var, sammen med Gunnar Fosser fra Teie, sentrale i dette arbeidet. I løpet av sommeren 1943 ble det forhandlet med de ulike gruppene i Vestfold, med Nasjonalgarden som den største med opptil 500 mann, om å gå inn i den nye nasjonale organisasjonen Milorg. Samtidig ble det drevet verving. Høsten 1943 hadde D-15 rundt 1370 medlemmer, men det var dårlig med utstyr. Paul Karlsen i Sandefjord ble med i Milorg på dette tidspunket:

Jeg ble fortalt at vi hadde en del utstyr, men dette så vi lite til. En dag skulle jeg hjelpe til med å flytte våpenlageret tilhørende Sandefjord til Dammen i Kodal. Det viste seg at vi hadde åtte gamle Krag Jørgensen, og et lite antall av ulike andre våpen. Deler av dette ble oppdaget av tyskerne i den alvorlige rassiaen 19. mai 1944.  

 Flyslipp

17. november 1943 kom det første flyslippet til D-15. Ved Haukemoseter på Skrim slapp to fly ned 36 containere, 18 pakker med utstyr og fire medlemmer av Kompani Linge. De fire var Gunnar Sønsteby, Knut Haugland, Jan Allan og Tor Stenersen. Tor Stenersen ble en måned senere pågrepet i Oslo. Han ble stilt for krigsrett og dømt til døden. Han planla å rømme, og 1. april 1944 fikk han muligheten. Han slo ned noen av de tyske vaktene, kom seg ut i Kongsgaten mens tyskerne skjøt og kastet håndgranater. Han ble bare 26 år.

D-15 mottok to tonn med utstyr på Skrim som i slutten av januar ble fraktet til en hytte ved Ringshaug. Etter hvert ble utstyret fordelt på de ulike avsnittene. Og mer utstyr var nødvendig for å bygge en slagkraftig organisasjon. Men før den tid skulle D-15 bli rammet av nye alvorlige tilbakeslag med påfølgende arrestasjoner, henrettelser og stadig flere som måtte gå i dekning på «Skauen» eller søke dekning i Sverige.