Julen 1944 måtte milorgledelsen i Vestfold være kreative for å skaffe julemiddag til «celleguttene på Skauen». Utover høsten 1944 økte antallet milorgjegere i Vestfold som var fordelt på ulike steder i skogsområdene i Andebu og Lardal. På det meste var 130 mann av ca. 3000 milorgjegere i Vestfold såkalte skaugutter. De skulle forberede flyslipp og legge forholdene til rette for instruktørene fra England. Det var utfordrende å skaffe forsyninger til mannskapene som holdt til i ulike hytter, uten at det trakk til seg for mye oppmerksomhet fra tyskere eller NS-medlemmer.
Tekst: Thomas Nilsen
Skauguttene, hvorav mange hadde måtte gå i dekning etter opprullingsaksjonene i Vestfold våren 1944, drev med trening, instruktørvirksomhet og tok i mot flyslipp med våpen og utstyr fra England. Ved juletider var kanskje savnet etter familien størst, og milorgledelsen i Sandefjord ville at deres cellegutter skulle få en bedre julemiddag. Om kort tid økte aktiviteten med hyppigere flyslipp og kurs holdt av våpeninstruktører fra Kompani Linge.
Like før jul i 1944 ble en av de første aksjonene til A-154 (Sandefjord) utført i Stokke. Avsnittet hadde 33 mann «på skauen», og beholdningen av penger var slutt. De funderte på hvordan de skulle skaffe julemat til dem som lå i dekning i Andebu og andre steder. Ledelsen fikk kjennskap til en bonde i Stokke som gjorde det godt som svartebørsbonde med salg av kuer og griser. Det ble satt sammen et spesiallag, med blant andre milorgfolk fra Stokke som var slaktere. I en rapport fra A-154 kan vi lese dette:
En kveld umiddelbart før jul ble gården besatt av maskerte menn, og telefonledninger ble kuttet. En kjempestor og middels stor gris pluss ei ku ble slaktet, plassert på en lastebil og fraktet til Sandefjord, hvor en av byens slaktere sto klar med kokende vann for skålding. Neste morgen ble koteletter, steiker og annen kjøttmat levert i Høyjord til 33 sultne menn som fikk juledram, røyk og stjålne svenske delikatesser på bordet. Den julemiddagen snakker de ennå om.
Rapport fra A-154
Alkohol var også noe mange savnet. Og i romjulen 1944 fikk noen av milorgjegeren tak i noen flasker. De var klare til å arrangere en liten fest, men milorgleder i Vestfold, Josef Haraldsen, hadde en litt annen mening:
Foreldelsesfristen er for lengst inntrått, så jeg syns jeg kan fortelle hvorledes vi straffet våre karer når de en sjelden gang lot aksjonslysten gå over opptuktelsen. En liten gruppe fra vår forlegning ved Breivann i Styrvold hadde vært noen dager på inspeksjon nedetter dalen. Det var like etter jul 1944. Lederen for gruppen syntes det var skammelig at sjefene i DL skulle drikke det dårlige brennevinet “Nakkeskudd”, som vi fikk til jul, når tyskerne koste seg med originalvarer. Så gruppen hadde tatt en liten omvei og dukket opp medbringende 12 flasker av det mest innbydende originalbrennevin, som gledesstrålende ble levert meg. Jeg var rørt over den varme omsorg for meg, som hadde fått dem til å ta seg til rette på et sted i distriktet hvor slike edle varer fantes, naturligvis en statsinstitusjon, men dette gikk jo ikke an! Det måtte reageres skarpt på brudd på disiplinen av denne art. Lalle og jeg konfererte og ble enige om en straff guttene ville huske. Lalle kommanderte dem til å spa opp en snerygg ca 50 meter fra oss. Deretter ble de bedt om å stille alle de 12 flaskene oppå sneryggen med litt avstand mellom hvar flaske. Guttene fikk hver sin US-karabin og ble kommandert i liggende stilling på “standplassen”. De fikk utlevert noen skudd hver, og på kommandoropet “Fyr!” var sneen snart farvet brun av fransk cognac og skotsk whisky. Tildragelsen ble en legende blant våre gutter. Jeg kjente jo “hensiktens betydning for grensen mellom rett og urett” – men her måtte jeg likevel med blødende hjerte statuere et eksempel!
Fra notat skrevet av Josef Haraldsen i 1981
Alkohol utgjorde en risiko for sikkerheten. En ting var kombinasjonen våpen, unge gutter og promille. En annen ting var at enkelte kanskje ville bli litt vel snakkesalige, og det skjedde titt og ofte at det dukket opp uvedkommende som måtte bli servert en god dekkhistorie. En historie som ikke avslørte den egentlige årsaken til at noen opphold seg i og ved en hytte langt inne i skogen den siste krigsvinteren i et okkupert Norge.
Kort tid etter julefeiringen, 28. desember 1944, mottok Milorg i Vestfold et slipp ved Floretuten ved Svartangen i Lardal. I tillegg til våpen, ammunisjon og annet utstyr, fikk distriktet tre våpeninstruktører fra Kompani Linge. Det var helt avgjørende for styrkenes slagkraft at de fikk opplæring i utstyret de mottok, og fikk en innføring i hvordan de skulle gjennomføre sabotasjeaksjoner på en trygg og effektiv måte. Instruktørene som skulle utføre sitt oppdrag for D-14 var en del av operasjon Foscott, der det ble sendt inn ti Farnbourough-grupper. Gruppene besto av trente offiserer fra kompani Linge som skulle støtte Milorg i arbeidet med å sikre sine utpekte beskyttelsesmål, industribygg, havner, kraftanlegg og annen viktig infrastruktur, ved en eventuell alliert invasjon eller tysk tilbaketrekning. De ti gruppene ble sendt til Øst-Norge, der Milorg var best utbygd i perioden fra desember 1944 til februar 1944. Personene sluppet i fallskjerm besto som regel av en radiooperatører, instruktører og sabotører fra Kompani Linge, eller Norwegian Independent Company 1. 28. desember 1944 hoppet medlemmene av Farnbouroug 4, Gunnar Bjåli, Tore Fjeld og Harald Stridsklev, ut av ett av to firemotors alliert bombefly som deltok i slippet til «Ask», eller Reins 7 som var det allierte kodenavnet. Fallskjermene åpnet seg og de ble mottatt av milorgjegere ved Floretuten. Samtidig ble det sluppet ned 34 containere og 19 pakker med utstyr. I alt ble det sluppet ned 146 containere og 41 pakker på denne slipplassen i fem ulike slippoperasjoner der syv fly deltok i perioden desember 1944 til april 1945. Særmeldingen over radio som varslet om slippet 28. desember var «Samband er uten knuter», og det var distriktsjefen for Milorg i Vestfold (d-15), Josef Haraldsen, som var slippsjef denne dagen.
Link til bøker om Vestfold under krigen.
Kilder:
Løkken, Roar: Antisabotasjen 1943 – 1945.
Nilsen, Thomas: Krig og fred Vestfold våren 1945.
Arkivmateriale fra Vestfoldarkivet.
