Thorleif Oddvik var 21 år da han seilte ut med M/S «Bernhard» i 1966. En ung, men allerede erfaren, sjømann med flere sesonger på sjøen bak seg.
Tekst: Thomas Nilsen
(Tidligere publisert i Tønsbergs Blad 2015)
Thorleif Oddvik arbeidet ett år om bord i M/S «Bernhard», tilhørende Reidar Røds rederi i Tønsberg, som gikk med trelast fra Vancouver i Canada til Tokyo i Japan. Etter dette tok han yrkesskole ved Verven i Horten, men det var om bord på M/S «Idefjord» det begynte.
Førstereisgutter
Ved Kanalbroen i Tønsberg står «førstereisgutten» fra 1961 av skulptør Carl E. Paulsen. På sokkelen står verset: «Langt skal jeg fare, alt vil jeg se, før verden tar slutt. Alt som kan drømmes i verden, kan skje en førstereisgutt». Men det var først og fremst hardt arbeid. Thorleif Oddvik var en av mange unge menn som fikk sin utdanning om bord i norske skip i perioden 1950 til 1970.
Ung mann
Som ung gutt, og ferdig på folkeskolen, var livet som sjømann fristende. Som førstereisgutt ble han med M/S «Idefjord», eid av Den norsk Amerikalinje (NAL), som messegutt på skipets første tur med stykkgods fra havn til havn. Skipet gikk i linjetrafikk fra Norge til Beira i Mosambik, som den gang var Portugisisk koloni. Mye har endret seg i verden siden de norske linjeskipene trafikkerte Afrikas kyster. Livet som sjømann på verdenshavene er i dag utenkelig for de fleste norske 15-åringer, men for et par generasjoner siden var dette en tøff, men lærerik start på arbeidslivet: «Jeg startet på bunnen og krabbet oppover trappa. M/S «Idefjord»var nybygd, levert fra Gøtaverket Skipsbyggeri i Gøteborg i juni 1960, og alt skulle rengjøres », forteller Thorleif Oddvik. Allerede i Nyhavn i København følte de unge guttene seg som menn, og han var en av dem som fikk sin første tatovering, til sin mors forferdelse.
Arbeidsoppgavene som messegutt
Om bord på M/S «Idefjord» var det to messegutter. Den ene hadde mannskapsmessa, mens den andre fikk mannskapslugarene. De to byttet på annenhver uke: «Messegutten som hadde tørn i messa måtte opp klokken 06 for å servere kaffe fra 0630 til 0650. Arbeidstid for mannskapet som ikke var på vakt var fra klokken 07. Frokost måtte stå på bordet fra klokken 08 til 0830. Denne måtte vi servere. Etter dette var det oppvask for 20 mann, deretter ble messa vasket, både dørken og spisebord. Så skulle kaffen stå på bordet klokken 10, deretter var det et avbrekk til 1130. Middagen ble servert fra klokken 12 til 13, med ny oppvask etter 20 mann. Da hadde messegutten som hadde tørn i mannskapsmessa fri til klokken 1445. Så skulle kaffen stå på bordene klokken 15. Kaffepausen var 15 minutter, ny oppvask, litt fri, så var det og gjøre klar for kveldsmat klokken 17 med påfølgende oppvask for hånd i to oppvaskkummer med såpe av piska grønnsåpe i den ene kummen og varmt skyllevann i den andre. Arbeidsdagen sluttet klokken 18. Messegutten som hadde en ukes tørn i messa hadde arbeidstid fra klokken 06 til 18 – fra mandag til søndag. Messegutten som hadde tørn på lugarene til mannskapet hadde fri på søndag. Ulike oppgaver hver dag. Mandag var det rengjøring av syv lugarer og korridoren på maskinsiden, og vaske fire felles dusjer og vaskerom samt fire felles toaletter. På onsdager inspiserte kapteinen og stuerten rengjøringen. Kapteinen hadde på seg hvite hansker. Ble han sort på dem når han kjente over listverket måtte all vask gjøres på nytt. Det kunne bli lange arbeidsdager», forteller Thorleif Oddvik.
Mot Suez
Etter at de kastet loss i København gikk skipet videre gjennom Den engelske kanal og over Biscayabukta i hardt vær: «Jeg ble sjøsyk, men en av gamlegutta låste lugaren. Jeg fikk ikke lov å gå og legge meg, men måtte jobbe. Medisin mot sjøsyke, ble jeg fortalt, og har ikke vært sjøsyk siden», minnes Thorleif Oddvik.
Det tok et døgn å passere Suezkanalen før de nådde Port Sudan. Der fikk han landlov sammen med noen andre av mannskapet. De tok seg ut på et korallrev der haier svømte rundt like ved. Siden seilte de videre til Jeddah i Saudi-Arabia, men de fikk ikke lov å gå i land i det lukkede kongedømmet til Saud-familien. Ett av mange inntrykk på den første turen til sjøs.
Thorleif Oddvik
9. april 2016 — 23:13
Ja en sjømann har vært med på mye,og hvært i mange land og havner.
Har lært mye og sett mye.jeg ville ikke vært uten,er i dag 71 år.
Ola Gøthesen
2. mars 2017 — 22:55
Ja, jeg var med på den turen, og sto om bord i 14 mnd som dekksgutt, jungmann og lettmatros. Jeg har bilde av deg, fra Dar-es-Salaam.
Thomas Nilsen
2. mars 2017 — 23:13
Hei. Sendte en melding til Thorleif Oddvik. Skriv gjerne mer om turen i kommentarfeltet. Mvh. Thomas Nilsen (artikkelforfatter og ikke født på det tidspunktet). TN
Erling
17. august 2017 — 14:14
Også kvinner.
Etter to år på sjøen som gnist og avtjent mil.tjeneste etterpå, giftet jeg meg med en «kontordame» og hun ville bli med til sjøs!
Tankfart er ikke det beste området til å «se verden» fra.
Hun fikk samme tørnen som ovenfor beskrevet av en messegutt.
Salongpike: Opp i otta og fullt kjør hele dagen. Ingen fridager!
Likevel ble hun med ombord på to skip i hhv. 15 og 13 mndr.
Dette var i årene 1962-1966.
«Salongpike» hadde lønn på ca.460 til 680 kr./mnd.
Gnisten hadde på det meste kr.1180 kr/mnd.
For begge gjaldt det samme mht. fritid (ombord) «the one and only»/(lonely) hadde aldri fri. Men – igjen; hva skal man med fritid ombord i et tankskip i sjøen.
Åge Simonsen
21. august 2017 — 02:27
Var om bord på MS Idefjord da vi lå sammen i Tamatave på Madagaskar, med MS Oslofjord.
Willy Jarle Ditlevsen
25. mars 2020 — 00:31
Jeg seilte på MS Idefjord på slutten av 70-tallet. MS Idefjord gikk på Øst-Afrika og vi var innom havner som Marseilles, Genova, to-tre steder på Komorene, Tamatave, Mombasa, Tanga og Durban. Siden båten var en stykkgodsbåt, ble det ofte lengre landligge og vi benyttet anledningen til å reise rundt og se oss omkring. Siden ble det andre båter og andre havner, men den største opplevelsen hadde jeg med MS Idefjord.
Stein Pettersen
3. november 2018 — 16:52
Mønstret på m/s Vigan som smører i 1963. Skipet gikk i linjefart mellom Nord-Europa, Karibien og vestkysten av Canada og USA.
Gikk for det meste 8-12 vakta. Hovedmotoren var et «bæleverk», MAN dobbelvirkende maskin på tungoljedrift. Det var hyppige stopp i sjøen for å fikse små og store feil. Stempelsjau i sjøen er ikke særlig moro.
Viggo Bunæs
8. august 2020 — 10:52
Seilte samme ruta mellom Skandinavia og Øst Afrika i 1963 sammen med klassekamerat Sven Vidar Bottolvs. Vi mønstret begge på som maskingutter. Det ble med en tur. Kjæreste og litt mer skolegang i Norge ble prioritert. Mange fine minner……
Knut Greger5sen
21. oktober 2022 — 18:33
Da seilte vi sammen på Idefjord. Var med å rigget ferdig båten før den tok fatt på bøljan den blå. Var ombord i ca. 20 mnd.Mange fine minner fra afrika.