Flyslipp på årets siste dag i 1944

Fra september 1944 til april 1945 mottok Milorg i Norge, og Vestfold, store mengder våpen og annet militært materiell. Det var fysisk krevende å ta i mot flyslipp, og frykten for tyske rassiaer var stor. Natt til 31. desember 1944 mottok Milorg i Vestfold et flyslipp ved Høymyr øst for Jeskovann.

Tekst: Thomas Nilsen

Flyslippet ved Høymyr hadde kodenavn «Lønn». Samme dag hadde mannskaper fra Milorg som var forlagt i hytter i området hørt særmeldingen «Det synger i gresset» over radioen fra London. Det var signalet som varslet om at det ville komme et flyslipp samme ettermiddag. Det var bare for mannskapene som var tiltenkt oppgaven å ta i mot slippet å komme deg av gårde for å klargjøre plassen, og stå klare med lyktene som skulle markere vindretningen på bakken. Her er utdrag av en lengre tekst om slippet på «Lønn» hentet fra en kommende bok om blant annet flyslippene i Vestfold:

«En månelys natt, årets siste, i 1944 slapp to britiske Halifax firemotors bombefly ned våpen og annet utstyr til Milorg i Vestfold. Mange år etter flyslippet “Lønn” på Høymyr, var det i 1996 gjenforening av milorgjegere ved minnesmerket som var satt opp noen år før. Men denne dagen møtte det ikke bare opp tidligere mannskaper fra slippgjengen på bakken, men også en av de som satt i ett av de to flyene, den britiske flynavigatøren W. Harry Marsch. “It`s fantastic to be here”, var hans respons da han kom frem og møtte noen av de som var med i 1944. Slippsjef Arne Evensen, og deltakere fra resten av slippgjengen som Trygve Kristoffersen, Kaare Pettersen, Rolf Gustavsen og Sigvald Breiland. 

Det var Sigvald Breiland som sto på myra å morset “W” opp mot de britiske flyene natt til 31. desember 1944.  Noen timer tidligere hadde han sammen med de andre lagt ut på turen opp til slipplassen etter at særmeldingen fra London, “det synger i gresset”, ble lest opp i radiosendingen. På vei over Nordsjøen med kurs for det okkuperte Norge, og Kodal, var to britisk fly lastet med til sammen 25 containere og 6 pakker. 

Navigatør W. Harry March var opptatt av navigeringen og la ikke merke til terrenget under seg: “Det ble navigert etter flyets instrumenter og beregninger av fart og vindhastighet uten å se etter slike landemerker som Lågen eller andre geografiske holdepunkter. Vi var spent på om vi fant slippstedet og om mottakskomitèen var på plass, men kjente ingen frykt.” Marsch var med på flere slippoppdrag under de siste årene av krigen.1 

Fra britisk side hadde slippet ved “Lønn” kodenavn Reins 9. Det var to Halifax III firemotors bombefly som deltok i slippoppdraget. Det første flyet med kjenningstegn MZ963 ble ført av pilot P/O Reid, mens det andre med kjenningstegn NA660 hadde pilot F/O Ireland bak spakene. I rapport fra RAF står det følgende om de to flyene som tok av fra Tar-Ruston flyplassen:   

“Første fly kl. 22.06 ført av P/ O Reid oppgir å ha droppet sin last 13 containere og 3 pakker kl. 03.55. Været er meget godt. “TW» blinket fra bakken. Flyet droppet fra 400 ft. høyde etter en runde og landet tilbake i U. K. kl. 07 .06.  Det andre flyet ført av F/ O Ireland tok av kl. 22.19 og droppet sin last 13 containere og 3 pakker kl. 03.50  Flykaptein melder om gode lykter, droppet fra 500 ft. høyde etter en runde og landet tilbake i U. K. kl. 07. 25.” 

I den kommende boken kommer det en fullstendig oversikt over alle deltakerne på dette, og mange av de andre slippene, i Vestfold i 1944 og 1945. Mannskapene på «Lønn» denne kvelden var i hovedsak fra Sandefjord.

Les mer om Vestfold under krigen.