For 79 år siden, 6. juni 1944, gikk de allierte i land på strendene i Normandie i Frankrike. Flere fra Vestfold deltok i Operasjon Overlord, og noen av dem mistet livet denne skjebnesvangre dagen, bedre kjent som D-dagen. Flere gikk ned med jageren Svenner.
Tekst: Thomas Nilsen Bøker om Vestfold under krigen her
47 av de 6 046 små og store handelsskipene som fraktet soldater og forsyninger var norske. I alt 2 000 nordmenn, 1 000 marinegaster og 1 000 sivile sjøfolk var med på invasjonen 6. juni 1944. Marinen deltok med syv orlogsfartøyer i invasjonsområdet, mens 13 andre var operative i kanalen. Luftforsvaret hadde to norske jagerflyskvadroner, 331 og 332, på vingene i sine Spitfires. I løpet av seks dager ble rundt 300 000 soldater landsatt i Frankrike, men det var få norske bakkesoldater med på landgangen, kun 15 offiserer fra hæren. Den norske hæren på 3 500 mann skulle bli spart, og var sammen med de norske hjemmestyrkene, tiltenkt en viktig rolle i et eventuelt oppgjør i Norge.
Jegeren Svenner senkes
De norske marineskipene deltok som eskorteskip eller skulle drive beskytning av tyske stillinger, og verst gikk det ut over den norske jageren «Svenner» som ble truffet av en tysk torpedo. Det var mange vestfoldinger om bord i jageren, også blant de omkomne. Minst åtte mann: Harald Aagaard Aas (37) fra Nøtterøy , Eugen Edvardsen (26) fra Nøtterøy, Ingolf Hansen (34) fra Sem, Asle Leonhard Hansen (41)fra Hedrum, Olaf Ferdinand Jespersen (43) fra Larvik, Arne B. Kristiansen (38) fra Tjølling, Kristian Larsen (41) fra Sandefjord og Harald Stensholdt (36) fra Sandefjord var blant de 34 som omkom. I alt ble 178 av mannskapet reddet opp av havet. I luften led også de norske styrkene tap. Fem nordmenn omkom nær Bayeux i de tidlige morgentimene 6. juni, da det britiske bombeflyet de førte ble skutt ned etter endt oppdrag mot tysk artilleri.
Tønsbergs Blad om D-dagen
Dagen etter invasjonen var forsiden av avisen dekket med nyheter om invasjonen. Tyske pressebyråer meldte om tilintetgjorte allierte avdelinger og at «tyskerne holder en rekke overraskelser i bakhånd». Avisen kunne fortelle at tyskerne hadde store styrker klare til å slå tilbake de allierte fremstøtene. I invasjonens tidlige fase var det mye som kunne gå galt for de allierte, og den nazistiske avispressen rapporterte om knusende artilleristrider og store allierte tap.
Jagerflyvere fra Norge
De norske jagerflyverne var en del av luftflåten som skulle angripe tyske stillinger og gjøre det vanskelig for tyskerne å forflytte større troppeavdelinger, og flere norske piloter ble skutt ned i de dramatiske dagene. – Denne jobben gjorde de så effektivt at troppene bare kunne forflytte seg i ly av nattemørket, fortalte tidligere flyver Wilhelm Mohr i 2009. Men den 6. juni var det lite tysk aktivitet og kollisjon med egne fly var en større fare.
En høyt dekorert offiser
Martin Gran (1917-2004) var skvadronsjef for flyverskvadron 331 under invasjonen og ble senere dekorert med Krigskorset med Sverd. Etter krigen var han stasjonssjef på Mågerø i årene 1968 til 1977. I 1984 intervjuet Tønsbergs Blad ham om sine erfaringer: – Vi mistet mange fly. Foruten de to norske skvadronene var det to engelske og en hollandsk skvadron med på invasjonen. Og det var mange fly som ble skutt ned av antiluftvern på bakken. Det som var merkelig under invasjonen var at vi overhodet ikke møtte tyske fly i luften, eller i hvert fall svært sjelden. Den største trusselen var antiluftskyts på bakken. I den forbindelse kan jeg nå fortelle at skytingen fra våre allierte på bakken var en like stor trussel for oss som tyskernes antiluftskyts. Det var omkring 5 000 båter med på invasjonen. Og de skjøt på alt som beveget seg i luften.
Mot Berlin og seier
Med D-dagen åpnet de allierte en ny front mot Tyskland. Frem til da var det Sovjetunionen som hadde stått for de aller største ofrene i kampen mot Hitlers armeer på det europeiske kontinentet. Nærmere 2 500 av 156 000 soldater omkom på D-dagen 6. juni 1944. I løpet av de neste 11 månedene kjempet de allierte styrkene seg på vei mot Berlin.
Bestill bøker om Vestfold og vestfoldinger under 2. verdenskrig her.
Kilder:
Chrisophersen, Egil: Vestfold i krig
Riste, Olav. Norge i krig – bind 7: Utefront.
Utvalgte artikler i Tønsbergs Blad.
