Natt til 9. april 1940, klokken 23.37, var kanonene på Bolærne fort klargjort til kamp, men mannskapet var utrent. Mange hadde ankommet øya kun få dager før det tyske angrepet på Norge, operasjon Weserübung, ble innledet.
Tekst: Thomas Nilsen
Bolærne fort ble påbegynt i 1916, sammen med Rauøy fort. Boforskanone som Gunnar Gade var med på å betjene i april 1940 var en av tre som sto ferdig montert i 1935. Det var fire tilsvarende kanoner på Rauøy fort, disse ble tatt i bruk av tyskerne mot Bolærne fort etter at Rauøy overga seg rundt klokken åtte 9. april. Tyskeren klarte ikke å landsette tropper på Bolærne fort, og øya ble utsatt for beskytning fra sjøen og flyangrep. Under ett av disse flyangrepene mistet fortet en av sine soldater. Les mer om de dramatiske hendelsene i boken De valgte å kjempe – Vestfoldinger i felttoget 1940. I samme bok kan du lese om alle fra Vestfold (91) som falt under felttoget, og om kampene de deltok i. Fra Oslofjorden til Narvik, Stavanger, Elverum, Tretten og Kvam, for å nevne noen av plassene.
Bøker av artikkelforfatteren(Bokhandel eller via forlagene):
Krig og fred – Vestfold våren 1945
Familiene som forsvant – Vestfolds jødiske befolkning 1880-1945
Medforfatter (Med Dag O. Bruknapp):
De valgte å kjempe – Vestfoldinger i felttoget 1940
