Andebugutt i raid og konvoier under krigen

I ukene og månedene etter frigjøringen returnerte sjøfolk i handelsflåten og marinen tilbake etter flere år vekk fra familien. En av disse var krigsseileren Bjarne Holtan fra Andebu.

Tekst: Thomas Nilsen      Bestill bøker

Han ble intervjuet av Tønsbergs Blad kort tid etter at han vendte hjem til Norge. Det skjedde samtidig og med samme skip som Kronprins Olav returnerte med 13. mai 1945. Undertitlene «Spennende torpedoraid mot norskekysten» og Sjømannens bevegede liv under krigen» forteller noe om innholdet i intervjuet.

Et søk i krigsseileregisteret gir oss noen opplysninger om Bjarne Holtan, født i Tønsberg i 1921, blant annet at han gikk fra handelsflåten til Den norske marinen 25. september 1942. Trykk her for flere opplysninger.

Da han returnerte tjenestegjorde han på jageren «Arendal«. Skipet ble bygget i 1941 og heiste norsk flagg i Liverpool i 1944.

Minner fra tiden i konvoi

Dette sto å lese i avisen i slutten av mai 1945:

Vi traff forleden dag en staut marinegast, nettopp hjemkommet med ”Arendal” som brakte Kronprinsen og regjeringsdelegasjonen til Norge. Det viste seg å være Bjarne Holtan fra Andebu.
— Jeg reiste ut i 1938 som stuert på hvalbåt, forteller Holtan. Den tilhørte ”Hektoria”. Etter sluttet fangst i Antartic overvintret jeg i Durban og tok så hyre med ”Univaleco” for fangstsesongen på Madagaskar, også der som hvalbåtstuert, og deretter fulgte jeg med ”Terje Viken” -ekspedisjonen på sydhavsfangst sesongen 1939/40. Vi kom til England i mai 1940 og det var

ingen tanke på å reise hjem. Jeg tok da arbeid på et jordbruk i England og 3 måneder seinere var jeg på vei til Syd Afrika hvor vi skulde hente endel hvalbåter til England. Det var 11 stykker, som siden ble ombygget til minesveipere.

Holtan tok så et kursus i radioteknikk og har siden seilt som radiotelegrafist med motortorpedobåter, korvetter og sist ombord på destroyeren ”Arendal”.

Vi i spør om han har opplevd noe spennende.
— Jeg var med på mange raider til norskekysten, blant annet til Florøy i begynnelsen av 1943. Der senket vi to ganske store båter, men da vi skulde

forsvinne gikk den båten jeg var med på grunn, og vi måtte gjennom vannet før vi ble opptatt av den andre motortorpedobåten. Vi kjørte den gangen opp mot kaia og sendte den en torpedo så kaia ramlet og dermed ramlet også det tyske batteriet som skulde ta oss. Vi hadde med oss fra England kjentfolk, men hvordan det enn bar til så støtte vi på grunn. Vi var mange ganger i kamp med fienden under disse toktene og vi fikk noen sårede, men vi mistet ikke en eneste mann.
— Har De vært på Atlanteren?
— Jeg for i 14 måneder i konvoy over Atlanteren 1942/43 med korvetten ”Potentilla”. Det låter litt unorsk, men vi hadde fire korvetter som hadde fått slike blomsternavn. Det var nervepirrende tokter. Vi var i stadig kontakt med tyske ubåter fra England til New Foundland og St. John, og under en av disse ferder senket vi to ubåter, godkjent av admiralitetet. Hvor mange senkninger vi siden fikk godkjent vet jeg ikke, men vi syntes vi hadde rett til noen flere.
— Det var vel mange torpederinger i den tida?
— Ja, vi så mange gå under. Vi så også noen norske båter som måtte bukke under på disse turene, blant andre kokeriet ”Southern Empress”. Der mistet vi omlag 100 mann og derav var der også endel norske. Men gamle ”Suderøy” som gikk i trofast fart over Atlanteren greide seg alltid. Den lever jo over krigen til og med.
Bjarne Holtan fant under det lange fravær og til tross for den stadige farten høve til å gifte seg i England, så det lange fravær har ikke vært uten sine behageligheter.

Raidet Bjarne Holtan omtalte ble gjennomført 14. mars 1943, og gikk under kodenavnet «Operasjon Brandy«. Det tyske dampskipet «Optima», brukt som forsyningsskip og bygget i Tyskland i 1926, ble senket. Skipet hadde i årene under den andre verdenskrig hatt mange turer langs Norges kyst, Her et utdrag fra dykkepedia:

Under sin siste reise hadde Optima som oppgave å forsyne den tyske overkommando i Nord-Norge, og rykter sier at det var påskeforsyningen som var på vei til de høyere offiserer i Wehrmacht. Optima lå ankret i Florø havn da den norske MTB 619 angrep henne med torpedoer den 14. mars 1943, og i løpet av kort tid forsvant det tyske lasteskipet i dypet. I dag hviler vraket av Optima i god stand rett utenfor kaia ved Ankerløkken i Florø Havn på en dybde av tretti til førtito meter.

Mer krigshistorie fra Vestfold kan bestiller her :

Bøker av artikkelforfatteren(Bokhandel eller via forlagene):

Krig og fred -Vestfold våren 1945

Familiene som forsvant – Vestfolds jødiske befolkning 1880-1945

Medforfatter (Med Dag O. Bruknapp):

De valgte å kjempe – Vestfoldinger i felttoget 1940