Øvre Langgate er en av de eldste gatene i Tønsberg, eller stræter, med røtter tilbake i middelalderbyen Tunsberg. Heldigvis er gaten fortsatt en gate med et historisk preg, der bygninger fra 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet fortsatt dominerer. Her noen motiver fra 1968, der mye heldigvis er til å kjenne igjen.
Alle fotografiene i bildegalleriet i denne artikkelen er tatt i 1968 og hentet fra Vestfoldsmuseenes bildebase. Kort om Øvre Langgate. Denne gaten har bygninger fra ulike perioder, slik som eldre trehus lik Øvre Langgate 47, som er fra før 1769, til Rabegården fra 1934, Grand Hotel fra 1930, eller gamle Tønsberg Sparebank som sto ferdig i 1915. Disse moderne bygningene er plassert ved stedet der St. Peters kirke, en av byens mange middelalderkirker, sto frem til bybrannen i 1536.
Gateløp fra middelalderen
Deler av Øvre Langgate er smal, og følger middelalderens gateløp med større gater parallelt med kanalen, såkalte stræti, og mindre gater ned mot bryggene, almenninger:
Stræti var de gater som tilsvarer dagens langgater, dvs. i middelalderen «Nedre stræti» (Storgaten) og «Øfra stræti» (Øvre Langgate). Noen tilsvarende Nedre Langgate hadde man ikke, der var bryggene. Fra bryggen og rett opp i byen var det almenninger og mellom de forskjellige eiendommer lå veiter og dråpefall, der det ikke var almenninger. Tomtene strakte seg fra sjøen og opp til stræti eller fra stræti til stræti. Langgatene skulle ifølge loven være 12 alen brede ( 5,69 m), almenningene 8 alen (3,79) og veitene 3 alen brede (1,42 m). Alle typene gate kunne være dekket med planker.
https://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/middelalderbyen/del7.html
Bildegalleri fra 1968
