Josef Haraldsen, Sven Haraldsens far, var leder av Milorg i Vestfold det siste året av krigen. Men det hadde vært nære på at han havnet i tyskernes klør i Tønsberg i mars 1944. Siden måtte han leve på flukt frem til frigjøringen. Men han var i live, mye takket være sønnen, Sven. Han forteller sin historie i denne dokumentaren fra Vestfold under krigen.
Tekst: Thomas Nilsen
Sven Haraldsen var tolv år da krigen brøt ut. Han var sønn av Josef Haraldsen som var svært sentral i Milorg i Vestfold under krigen. Det siste okkupasjonsåret ledet han organisasjonen. Men det kunne endt annerledes.
Fra sommeren 1944 ledet Josef Haraldsen Milorg-gruppene i Vestfold. Han var ansvarlig for det krevende arbeidet med å gjøre dem til en slagkraftig militær styrke. Våren 1944 slo den tyske sikkerhetstjenesten til mot motstandsbevegelsen i Vestfold. Josef Haraldsen var blant de tyskerne var mest ivrige etter å få kloa i. Men takket være en snarrådig kone og en uredd sønn klarte Josef Haraldsen å komme seg i sikkerhet. I denne dokumentaren forteller Sven Haraldsen om sine dramatiske opplevelser i mars 1944. Mer om Josef Haraldsen nedenfor.
Krigsutbrudd og mobilisering
Josef Haraldsen som var overrettssakfører før krigen, dro umiddelbart til Heistadmoen etter det tyske overfallet på Norge 9. april 1940. Han var mobiliseringspliktig og kjent med at det var til Heistadmoen han skulle dra om Norge ble angrepet. Og dit tok mange unge menn fra Tønsberg før mobiliseringsordren ble sendt ut. På Heistadmoen møtte han kaotiske forhold, men han var innstilt på å gjøre en innsats. Kort tid før sjefen for Infanteriregiment nr. 3 (IR 3), oberst Einar Steen (medlem av Nasjonal Samling (NS) siden 1933), bestemte seg for å overgi seg 13. april 1940 med en styrke på over 2000 norske soldater, uten kamp, var Josef Haraldsen med på å sprenge en jernbanebru. Dette ble gjort for å forsinke tyskernes innmarsj i Kongsberg. Dette fikk han kjeft for av en av de norske offiserene.
Kort militærtjeneste før krigen
Etter krigen reflekterte han over at de norske soldatene hadde minimalt med trening, og dermed lite å stille opp med. Selv hadde han de obligatoriske 48 dagene med førstegangstjeneste i 1928, mens tyske soldater han kom i snakk med, oppga at de hadde over to år med militær erfaring.
Foreldreaksjon mot Nasjonal Samling
Tilbake i Tønsberg ble han gradvis involvert i det sivile illegale arbeidet. Men det var først etter at han ble en del av den brede motstanden mot Vidkun Quisling, og Nasjonal Samling, sitt forsøk på å verve norske tenåringer til partiets ungdomsavdeling, Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF), at det ble alvor. I Tønsberg, som i resten av landet, møtte innkallingen av barn og ungdommer sterk motstand fra foreldrene. Og det ble organisert kampanjer for å boikotte registrering og oppmøte. Dette mislikte den lokale ledelsen av NS i Tønsberg sterkt, og de henvendte seg til Statspolitiet i Oslo. Kort tid etter ble Josef Haraldsen, og fire andre fedre, arrestert. De fem ble transportert til Oslo og fengselet i Åkebergveien. Dette skjedde på selveste Sankthansaften i 1942. Og en av årsakene til engasjementet var at sønnen Sven Haraldsen var en av dem som var innkalt:
Det var særlig i spørsmålet om Ungdomstjenesten jeg ble aktivisert. For så vidt var jeg også personlig berørt idet vår sønn var blant de innkalte. En solid kontakt på postkontoret ga oss navn og adresse til samtlige innkalte. I våre anonyme appeller til deres foreldre fikk disse moralsk og juridisk rettledning for sin holdning overfor makthavernes argumenter. Så godt som ingen av de innkalte ungdommer møtte i Tønsberg. Den lokale hird som stod for innkallingen, tilkalte Stapo fra Oslo for mulig å hindre den totale fiasko. Stapo forsto at motstanden var organisert og innkalte en rekke foreldre til politiforhør, deriblant meg. I de tilfeller oppga foreldrene kun sine personalia og nektet ellers å gi forklaring. St. Hansaften 1942 arresterte Stapo 4 fedre inklusiv meg. Etter et temmelig iltert forhør i Gardekasernen i Oslo, forhøret ble ledet av en norsk politifullmektig, ble vi satt i Åkebergveien fengsel. Det ble truet med folkedomstol og store bøter. Men hele affæren løp heldigvis ut i sanden.»
Rapport av Josef Haraldsen skrevet i 1965
Frontene skjerpes – Milorg vokser
Foreldreaksjonen som Josef Haraldsen var en del av, fikk internasjonal oppmerksomhet. Og denne var en av flere kraftfulle sivile protester mot Nasjonal Samlings nyordning av Norge. Foreldrene protesterte, og det samme gjorde lærerne og prestene. En bred folkebevegelse stakk kjepper i hjulene til livsprosjektet til den nylig oppnevnte ministerpresidenten Vidkun Quisling. Han raste mot sine illojale landsmenn som ødela mulighetene for dannelsen av et nasjonalsosialistisk Norge som skulle inngå fred og deretter vennskapelig samarbeid med Hitlers Tyskland. I sinne over den sivile motstanden gikk Quisling med på Tønsberg-ordfører Bjercks ide om å opprette en interneringsleir for partiets motstandere. Denne som på folkemunne fikk navnet Quislings hønsegård, ble oppført ved Berg utenfor Tønsberg høsten 1942. De første fangene var jødiske menn arrestert i slutten av oktober 1942, og året etter kom de første politiske fangene, personer som hadde stilt seg kritisk til NS. Frontene i Norge ble skjerpet, og motstandsbevegelsen som Josef Haraldsen var en del av, fortsatte å bygge seg opp i det skjulte. Milorg ble stadig sterkere.
Våpenkurs i de dype skoger i Vestfold
Etter at Josef Haraldsen ble arrestert sommeren 1942, ble han gradvis mer involvert i arbeidet med å bygge opp en militær del av motstandsbevegelsen i Vestfold, Milorg. Gjennom 1943 ble det organisert instruktørkurs på ulike steder i Vestfold. Et av disse stedene var hytta til familien Gleditsch ved Åletjønn i Andebu. Ved hjelp av instruktører fra England, norske soldater fra Kompani Linge, ble det gitt opplæring i nærkamp og bruk av våpen- og sprengstoff . Noen av dem som fikk opplæring av spesialistene fra kompani Linge, ble selv instruktører. En av disse var Leif Dahl fra Tønsberg.
Josef Haraldsen var med på å organisere disse kursene. Og formålet var å utdanne befal og lagførere. Men det var avgjørende at deltakerne ikke gjenkjente hverandre. Derfor var det god planlegging rundt hvem som deltok når, men uhell kunne forekomme. Og et av disse uhellene skjedde mens Leif Dahl holdt et kurs. Josef Haraldsen stakk innom hytta. Han kjente ikke Leif Dahl, men Leif Dahl gjenkjente Haraldsen. Resten av året fortsatte oppbyggingen av Milorg i Vestfold D-15.
Dokumentar om flukt for livet i 1944
I november 1943 mottok Milorg i Vestfold sitt første flyslipp med våpen og annet viktig materiell. Alt virket lovende. Men episoden ved Åletjønn, det uheldige møtet, fikk konsekvenser, dødelige konsekvenser. Dette kunne vært uproblematisk, men året etter ble Leif Dahl arrestert, og deretter torturert. Navn ble lekket, og tyskerne slo til mot Milorg i Vestfold. Noen ble skutt, andre arrestert, og noen kom seg unna. Josef Haraldsen var en av disse. Hvordan han forteller forteller sønnen Sven Haraldsen (1927 – 2022) om i dokumentaren.
Takk til:
Sven Haraldsen
Og illustratør Morten Zeverin Myklebust som har gitt tillatelse til bruk av illustrasjonene gjengitt i filmen.
Kilder:
Arkivet etter D-15 i Vestfoldarkivet
Christophersen, Egil: Vestfold i krig, 1989
Nilsen, Thomas: De valgte å kjempe, 2019
Nilsen, Thomas: Krig og fred Vestfold våren 1945, 2015
