En samfunnsengasjert jødisk familie og holocaust

Hundre år etter at Norge fikk sin egen grunnlov, giftet Benjamin Koklin seg med Ida Becker. De to hadde utvandret fra Latvia til Norge noen år tidligere. I Tønsberg skulle en jødisk familie bygge en fremtid for seg og sine fem barn.

Tekst: Thomas Nilsen  Mer om familien i boken "Familiene som forsvant".

Familien Koklin bodde i Grønvolds gate 7 i Tønsberg i 1942, det året norske jøder ble arrestert og deportert. Benjamin Koklin hadde siden 1933 drevet trikotasjeforretning i Fayes gate 3. Benjamin Koklin var fra Latvia. Han giftet seg i 1914 med Ida, født Becker, også hun fra Latvia. Ida kom til Norge i 1897 og Benjamin i 1910. De fikk tre barn mens de bodde i Kragerø, Charles (1914), Gitel (1917)og Ruth (1919). Mens Julius (1923) og Emil Georg (1925) kom til verden da familien bodde i Oslo. Emil Georg var sannsynligvis bare ett eller to år da familien flyttet til Tønsberg. Han hadde lagt seg opp nok sparepenger til å kunne åpne sin egen forretning.   

Ruth Koklin forteller

Om forretningen på dette stedet fortalte datteren Ruth Koklin, senere Rødner, dette i et intervju i 1985:  

Det var en trikotasjeforretning, og tidvis herreekvipering. Den startet i Nedre Langgate (35), på hjørnet der nede, på det andre hjørnet lå Magnus Jakobsen. Så gikk ikke det så bra, det var i 1927. Så ble han bestyrer av en annen forretning, i Storgaten, ikke så langt fra Vinmonopolet. Det het Magasin Norge og var en herreekvipering. Men så gikk han som drev denne konkurs, og så sto vi der. Eieren av Magasin Norge hadde for øvrig forretninger over hele Sør-Norge. Men på en eller annen måte fikk pappa åpnet en forretning i Fayesgate nummer 3.  

Hentet fra boken «Familiene som forsvant»

Ett bra tiår å være jødisk i Tønsberg

1930-årene var en lykkelig tid for familien Koklin. Foreldrene var opptatt av at barna skulle bli en del av det norske samfunnet, og norsk litteratur var en del av familiens fritidssyssel. I tillegg var barna svært engasjert i ulike lag og foreninger, og var med i amatørteater. Charles Koklin fikk etter hvert et stort nettverk som aktiv i avholdsbevegelsen og i Unge Venstre. Han holdt kontakt med byen og vennene og vendte tilbake til byen flere ganger i årene etter krigen. I forbindelse med Tønsbergs 1100-årsjublieum i 1971, skrev han følgende i en kronikk i Tønsbergs Blad:

Fiskebryggen kan vel ingen tønsberggensere glemme! Det var alltid like spennende å studere all den levende fisken som svømte omkring i fiskekummene hos de forskjellige fiskerhandlerne. Ferskere fisk kunne ingen husmor komme hjem med!  Guttedagenes Tønsberg var også badebyen Tønsberg, med sjøbadet ned ved bryggen og Ramberg på Kaldnes-siden og mange fine bademuligheter på Nøtterøy og Tjøme. Det gamle koselige Dampbadet skal heller ikke glemmes i denne forbindelse. Det var en sann fornøyelse å sitte inne i «dampen» og høre de eldres samtaler. Her fikk man høre lokale nyheter og her ble dagens hendelser livlig kommentert. Og «gamle idretten» husker jeg med glede. Der spilte vi fotball etter beste evne, der levde guttedagenes kameratskap i sportslig samvær og spennende lek. Ja, alt dette og meget mer er for meg min barndoms Tønsberg, byen som jeg forlot for tredve år siden, men som jeg alltid vender tilbake til i tankene. Alle inntrykkene, alle minnene fra de hyggelige guttedagene i Norges eldste by bærer man med seg og knytter en for alltid til hjembyen.  

Tønsbergs Blad 6. juni 1971

Tysk okkupasjon og forfølgelse

Den tyske okkupasjonen førte ikke umiddelbart til noen endring i familiens hverdagsliv, men i 1941 begynte ting å endre seg. Charles og Ruth flyktet til Sverige før deportasjonene pga. tilknytning til eget eller andres illegalt arbeid. Charles hadde flyktet til Sverige allerede i 1941. Han var da sagt opp fra sin stilling i kommunen fordi han var jødisk. Charles hadde dessuten drevet hjelpearbeid for jødiske flyktninger, noe som myndighetene til å følge med på det han foretok seg. Han hjalp blant annet ekteparet Adolf og Betty Berkowitz med å få opphold i Norge i 1937. Ruth var gift med Willy Rubinstein (f. 1911) som flyktet til Sverige høsten 1941. Ruth kom etter sommeren 1942.  

Arrestasjon og deportasjon

Tidlig på morgenen 26. oktober 1942 banket tjenestemenn fra Tønsberg politikammer på døren hjemme til familien Koklin i Grønvoldsgate 7. De hadde ordre om å hente Benjamin, Julius og Emil Georg. Bare Emil Georg var hjemme. Han ble ført ut, og transprtert op til Berg interneringsleir. Deretter gikk en tjenestemann gjennom familiens eiendeler. At ble ført på en liste, og gitt en verdi.  Da Emil Georg ble arrestert sto faren Julius og Benjamin som var i Oslo ovenfor et umenneskelig valg. Skulle de flykte til Sverige og la Emil Georg bli igjen. De valgte å melde seg til politiet, ble transportert til Berg Interneringsleir, og var der sammen i fangenskap.  En måned senere banket det igjen på døren i Grønvoldsgate 7 . Utenfor sto politiet. Moren, Ida, sa hun var alene, gikk for å hente en kåpe og fikk sendt sin datter Gitel ut bakdøren. Hun flykter til sykehuset, den første etappen på veien til Sverige sammen med sin mann. Og friheten.  

Benjamin ble deportert 26. November med skipet DS Donau. Med på samme transport var også hans kone Ida og de to yngste sønnene. Ved ankomsten til Auschwitz ble både Benjamin, Julius og Emil Georg tatt ut til tvangsarbeid, mens Ida ble sendt direkte i gasskammer. Benjamin ble drept i januar 1943, den eksakte datoen er ukjent. Også Emil Georg gikk til grunne en gang i januar 1943.  Julius ble gasset til døde den 14. januar, etter å ha ligget syk på revier (sykestuen) en tid. 

Utenfor Fayes gate 3 i Tønsberg er det lagt ned snublesteiner til minne om:

Benjamin Koklin  

Fødselsår 1891 

Deportert 1942 

Auschwitz 

Drept januar 1943 

Ida Koklin  

Født Becker 

Fødselsår 1887 

Deportert 1942 

Auschwitz 

Drept 1.12.1942 

Emil Georg Koklin 

Fødselsår 1925 

Deportert 1942 

Auschwitz 

Drept januar 1943 

Julius Koklin  

Fødselsår 1922 

Deportert 1942 

Auschwitz 

Drept 14.1.1943 

Kilde: Familiene som forsvant – Vestfolds jødiske befolkning 1880 – 1945