Den første 17. mai-feiringen siden 1939 ble en festdag over hele Vestfold. Festglade barn, hjemvendte flyktninger og frigitte sovjetiske soldater var noen av deltakerne i de lange 17. mai-togene som beveget seg gjennom byene og bygdene i fylket.
De siste ti dagene hadde vært preget av en blanding mellom uro, spenning og glede. Mannskapene fra Milorg var synlig i gatebildet, radioene som ble levert inn i 1941 hadde blitt utlevert, politiske fanger fra Grini hadde kommet hjem, noen flyktninger hadde returnert fra Sverige, Bolærne fort ble overtatt av Milorg 12. mai, Kronprins Olav returnerte fra Storbritannia sammen med allierte og norske marinefartøyer som seilte inn Oslofjorden 13. mai og britiske skip og soldater hadde kommet i et mindre antall til Vestfolds havnebyer. Selv om det var noe nedbør 17. mai 1945, var gleden stor, hos de aller fleste. Mange måtte vente flere måneder før en far, sønn, ektemann eller bror vendte hjem fra flere års tjeneste i handelsflåten eller i utefronten. Andre fikk nyheten om at deres kjære ikke hadde overlevd krigen. For slektninger av de som hadde valgt feil side under okkupasjonen var det en dag med blandede følelser. Noen fikk være med på feiringen, mens andre ble bryskt sendt hjem. Flere bilder nedenfor og i boken Krig og Fred – Vestfold våren 1945 (Ca. 400 bilder fra våren 1945 i Vestfold).
Flere bilder fra Vestfold i 1945 i boken:
Boken finnes i bokhandel eller kan bestilles her.
